Høstens viktigste skjønnhetstendens
Undersøkelser gjort av fokusgrupper har ofte vist at når en ny sesong begynner, er det de ferskeste mote- og skjønnhetstrendene vi elsker å lese om! Hvilke hårfrisyrer gjelder nå? Hvordan skal buksene sitte? Og hvilken trend er vi skeptiske til at vi egentlig kler, og som vi nesten garantert prøver ut innen sesongen er over?
Alle liker vi å vise at vi mestrer kodene som gjelder nå fordi det signaliserer at vi følger med i tiden, og at vi er «på bittet». Med andre ord; vi er jækla kule.
Jeg har alltid elsket vakre ting, og mote. Men da jeg vokste opp som liten jente på 80-tallet, forstod jeg tidlig at min rumpe ikke passet like godt inn i buksene som mine venninner med litt flatere bakdel brukte. Det hendte ofte at jeg stod foran speilet og vippet hoftene innover for å se hvor fin jeg ville vært, om ikke min bakdel hadde stått rett ut.
“Heller ikke sminketrendene spilte på lag med mitt utseende. Den beige, nesten hvite leppestiften fra merket «Debbie» som venninnene mine brukte, ga meg bare komiske klovnelepper.”
Heller ikke sminketrendene spilte på lag med mitt utseende. Den beige, nesten hvite leppestiften fra merket «Debbie» som venninnene mine brukte, ga meg bare komiske klovnelepper. Brun hud og likbleke lepper? Ingen pen kombo.
Når venninnene mine kreppet panneluggen og sprayet på en liter «Clynol» eller hårspray fra «Elnett», fikk jeg kun allergiske reaksjoner. Hos meg rant det væske fra nese og øyne, huden klødde, og afroen min ble bare tørrere av hårsprayene alle andre brukte.
Jeg skjønte tidlig at trendene ikke var helt egnet for sånne som meg, for jeg hadde verken håret eller hudfargen denne moten var ment for.
Da jeg senere gikk på Brannfjell ungdomsskole på Ekeberg, var det den berømte “501 Levis” buksen, de trendy kidsa gikk med. Men, du så aldri meg med denne buksen til 500 kroner brettet opp i høyvannstil. Ei heller så du meg i den like populære Henry Lloyd seilerjakken i en altfor sterk farge som signaliserte “jeg er trendy, jeg mestrer kleskoden”.
Da jeg ble eldre ble ikke min personlighet diktert av hva min garderobe var fylt med. Jeg satte pris på at mamma var streng da hun argumenterte med at det var dumt å kjøpe en bukse som kostet dobbelt så mye som mange andre like bra bukser. Hun sa: “Silvany, hva er poenget med å bruke en selvlysende seilerjakke når du har en regnfrakk som er mye finere?” I min gjeng var det greit at ikke alle var like, og jeg slo meg til ro med det. Hva alle andre hadde ble ikke så viktig lenger.
Noen år senere ble jeg starstruck; da afroamerikanske Whitney Houston slo igjennom med “I wanna dance with somebody”. Endelig var det en jente med min hudfarge og krøller (riktignok løshår), som jeg kunne identifisere meg litt med.
I podkastens episode 6, “Skjønnhetstendenser” kan du høre oss snakke om årets to store skjønnhetstendenser som rår globalt i kjølevannet av flere bevegelser. Gladnyheten er at skjønnhetsidealet vi ser i media og magasinforsidene i dag når ut til så mange flere enn tidligere. Flere kan dermed identifisere seg med hva dagens kvinneidealer representerer og tror på, og ikke bare beundre hennes vakre utseende!
Håper denne episoden kan bidra til å inspirere deg!
